Det permanente rådet i den polske bispekonferansen oppfordret 26. august myndighetene til å trappe opp innsatsen mot hendelser drevet av nasjonal fiendskap. Rådet appellerte samtidig til troende, ikke-troende og alle av god vilje om å søke forsoning og kristen kjærlighet i forholdet mellom polakker og ukrainere.

Ifølge The Pillar beskriver biskopene utviklingen som «cases of growing aggression between Ukrainians and Poles.» Politiet mottok 180 anmeldelser om hatkriminalitet mot ukrainere i første halvår 2026. Det er om lag 30 prosent flere enn i samme periode året før. I sommer er det også rapportert om sammenstøt, flere filmet og spredt i sosiale medier.

Flyktningmottak og kirkelig innsats

Polen tok imot 1,7 millioner flyktninger etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Noen reiste videre til andre EU-land. De sluttet seg til en eksisterende ukrainsk befolkning på rundt 1,3 millioner, mange kommet for arbeid.

Tall som Polens utenriksdepartement har vist til, sier at 77 prosent av polakkene aktivt hjalp ukrainske flyktninger. Sju prosent tilbød husrom. Biskopene minnet om at mottaket vakte beundring internasjonalt, og at kirken sto i front gjennom menigheter og Caritas Poland. Polen gir fortsatt betydelig humanitær og militær støtte.

Historiske sår og politisk strid

Striden har også en historisk side. Polen anerkjenner drapene på titusenvis av polakker – mange kvinner og barn – som folkemord. I 1943–44 gjennomførte ukrainske nasjonalistiske styrker, knyttet til Bandera-fløyen av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister og dens militære arm Den ukrainske opprørshæren, en kampanje for etnisk rensing mot polsk sivilbefolkning i Volhynia og Øst-Galicia under tysk okkupasjon og sovjetisk fremrykning.

Ukrainske stemmer peker på tusenvis drept i gjengjeldelsesangrep. Noen viser også til Operasjon Vistula i 1947, da Polens kommunistiske myndigheter tvangsflyttet mer enn 140 000 personer, hovedsakelig ukrainere.

Spørsmålet ble åpnet på nytt i mai 2026, da president Volodymyr Zelenskyj undertegnet et dekret som ga en spesialstyrkeenhet ærestittelen «Heltene fra Den ukrainske opprørshæren». I juni varslet Polens president Karol Nawrocki at Zelenskyj skulle fratas Den hvite ørns orden, landets høyeste utmerkelse, mottatt i 2023. Zelenskyj returnerte ordenen og sa at Ukraina forblir åpen for meningsfulle samtaler om de smertefulle kapitlene i felles fortid.

Felles kirkelig oppfordring i juni

29. juni utstedte polske og ukrainske katolske ledere en felles appell om nedtrapping. Teksten var undertegnet av den ukrainske gresk-katolske majorerkebiskopen Sviatoslav Shevchuk, kardinal Mykola Bychok og de polske kardinalene Grzegorz Ryś, Konrad Krajewski og Kazimierz Nycz. De viste til Johannes Paul IIs arbeid for forsoning og uttrykte smerte over økt spenning mens Ukraina fortsatt lider under krig.

Biskopene ber nå om en ærlig historisk dialog om «mørke kapitler» i relasjonen, uten å spesifisere perioder. Samtidig graver polske og ukrainske arkeologer i fellesskap i massegraver knyttet til Volhynia-massakrene. De understreker at rapporterte tilfeller av aggresjon står i skarp kontrast til kirkens innsats for solidaritet og forsoning gjennom mer enn fire år.