En undergraduat ved Liberty University i Virginia mistet retten til delstatsstøtte da utdanningen fikk religiøs innretning. Flere organisasjoner for religionsfrihet har nå bedt USAs høyesterett om å omgjøre et prejudikat fra 2004 som lar stater utelukke religiøse studier fra enkelte stipendordninger.
Bethany Hall kvalifiserte seg først for Virginia Tuition Assistance Grant, et bidrag på 5000 dollar i året. Hun studerte musikkpedagogikk, gikk deretter over til ungdomsarbeid og valgte til slutt Music & Worship. Da ble hun vurdert som ikke lenger berettiget.
Jurister krever likebehandling
First Liberty Institute står bak begjæringen sammen med National Legal Foundation, Claybrook LLC, Troutman Pepper Locke og Alliance Defending Freedom. Blant advokatene er Josh Davey, studenten i den opprinnelige saken fra Washington.
De hevder at Virginia behandler studenter ulikt bare fordi studiene er knyttet til religionsutøvelse. National Legal Foundations advokat Steven Fitschen uttalte:
It is odious to our Constitution for a state to fund a degree in music but refuse to fund a degree in music & worship,
LifeSiteNews omtalte begjæringen 2. september 2026. Høyesterett har ikke besluttet om saken tas opp.
Locke v. Davey fra 2004
I Locke v. Davey slo høyesterett fast med 7–2 at delstaten Washington kunne nekte stipend til utdanninger som førte til religiøs undervisning. Domstolen fant at ordningen ikke brøt med det første tillegget til grunnloven.
Det nye saksforholdet gjelder en annen utdanningsmodell, men prinsippet er det samme: om staten kan finansiere en musikkgrad og samtidig stoppe støtten når graden kombineres med gudstjeneste og kristent menighetsarbeid.
Julius Richardson, dommer i den føderale appellasjonsdomstolen for fjerde krets, har tidligere kalt Locke-avgjørelsen en flekk i rettspraksis om fri religionsutøvelse. Han skrev samtidig at underordnede domstoler må følge prejudikatet til høyesterett endrer det.
Grense for offentlig støtte
Organisasjonene ber ikke om at staten skal innføre religiøs undervisning. De vil at studenter med religiøse utdanningsmål skal vurderes på samme vilkår som andre når de ellers oppfyller programmets krav.
Det første tillegget forbyr staten å etablere en religion og vernar samtidig fri religionsutøvelse. Konflikten gjelder hvor langt en delstat kan gå når den fordeler offentlige utdanningsmidler og knytter vilkår til religiøs bruk av støtten.
En eventuell opptakelse i høyesterett vil åpne ny prøving av hvordan amerikanske delstater kan utforme stipend der religiøs innretning står sentralt. Inntil videre står 2004-avgjørelsen.
