Manaus og Brasilia står midt i en skjerpet konflikt om land og verdighet. Den katolske organisasjonen CIMI dokumenterte 258 drepte urfolk i 2025, mot 211 året før. Kardinal Leonardo Steiner, erkebiskop av Manaus, kobler tallene til ettertraktet jord, fordommer og en politisk låsing som har vart i årevis.

I et intervju med Crux beskrev Steiner spenningen slik:

«Our society is experiencing tremendous tension when it comes to human dignity,»
Han la til at urfolkene rammes fordi landene deres er ettertraktet. Rapporten fra CIMI, lagt fram tidligere i august, viser også flere tilfeller av legemsbeskadigelse, drapsforsøk og gjentatt vold. Et av de groveste eksemplene gjelder en ung urfolksmann som ble brennemerket med glødende jern på en gård, slik kveg merkes.

258 drap og flere landkonflikter

Antallet landtvister nådde 169. Steiner mener urfolk lenge er blitt behandlet som om de ikke er fullverdige personer. Å behandle et menneske som noens eiendom, sier han, fører tankene tilbake til slaveriets tid – noe urfolk i Brasil også ble utsatt for i landets tidlige historie. Han kaller det reell fordom og spør hvordan samfunnet har kunnet komme dit at urfolk behandles så umenneskelig.

CIMI vurderer å ta inn forakt og fordommer som eget tema i neste års rapport. Steiner ser en voksende forakt som ikke bare handler om tall, men om hvordan mennesker omtales og presses bort fra det som er igjen av gamle territorier.

Tidsgrense-tesen og lov 14.701

Striden gjelder hvordan tradisjonelle territorier skal avgrenses og anerkjennes. Store jordeiere og politikere som støtter dem hevder at bare områder som faktisk var bebodd av urfolk da grunnloven ble vedtatt i 1988, kan godkjennes i dag. Standpunktet kalles tidsgrense-tesen.

Høyesterett erklærte tesen grunnlovsstridig i 2023. Noen måneder senere vedtok likevel kongressen lov 14.701, som bygger på samme rettslige ramme. Domstolen har siden vurdert lovens grunnlovsmessighet uten endelig avgjørelse. Steiner håper på et standpunkt innen utgangen av året eller tidlig neste år, slik at den langvarige og, som han sier, vanvittige kampen kan avsluttes.

Kongressen bremser, regjeringen roses

Brasil har senat og deputertkammer med mange partier. Steiner mener bare et fåtall representanter og senatorer virkelig forsvarer urfolkenes sak. Han roser president Luiz Inácio Lula da Silvas regjering for økonomiske og sosiale resultater, men sier at en annen sammensetning i kongressen kunne ha gitt mer rom for urfolksspørsmål.

Uten endring i kongressen blir bredere fremskritt vanskelige, ifølge kardinalen. Han beskriver nasjonalforsamlingen som et sted der økonomiske grupper tenker på seg selv, og som har sluttet å være et forum for å tenke på Brasil som helhet.

Steiner har vært fransiskaner siden 1976 og biskop siden 2005. Pave Frans utnevnte ham til erkebiskop av Manaus i 2019 og kreerte ham til kardinal i 2022 – den første fra Amazonas-området. Han fortsetter å presse på for at både domstol og lovgivere skal løsne grepet om markspørsmålet før flere liv går tapt.