Norske katolikker møter kong Harald Vs død med bønn og takknemlighet. Biskop Erik Varden skriver at de anbefaler den avdøde kongen til Guds kjærlige miskunn og ber for Hennes Majestet Dronningen og hele kongefamilien. Teksten er publisert på Katolsk.no.
Varden slår fast at en konges bortgang berører særlig. Han beskriver Harald som så helt og holdent konge, hengitt folket, at der liksom ikke stod noe ego i veien. Kongen gav et storartet eksempel på hengivenhet og inkarnert nasjonen på forbilledlig vis.
Signingen i Nidarosdomen
Som sin far valgte kong Harald å la seg signe til kongegjerningen. Sammen med dronning Sonja ble han signet i Nidaros domkirke søndag 23. juni 1991. Biskop Finn Wagle ledet handlingen. Varden knytter minnet til den offentlige oppgaven kongen bar gjennom tiår.
Vi har visst oss sett, kjent og verdsatt av ham, skriver biskopen. Omsorgen og varmen mange kjente seg omsluttet av, gjør tapet personlig. Vi føler oss med ett faderløse, omgitt av et rungende fravær.
Døden som overgang
Bønnen minner om at døden er en overgang fra liv til Liv. I dag har vår elskede konge, Harald V, gått denne veien. Varden siterer: «I dag skal du i fred finne din bolig, ditt hjem skal være hos Gud». I ærbødighet og takknemlighet anbefaler norske katolikker ham til Guds miskunn.
De ber hengivent for ham. De ber også for dronning Sonja og resten av kongefamilien. Samtidig lyder den gamle ordningen etter et regentdødsfall: Kongen er død, leve Kongen.
Katolsk bønn for kongehuset
Varden understreker ikke mer enn det som skjedde. Kongen bar nasjonen. Folket merket omsorgen. Nå står fraværet. Biskopen lar bønnen bære det videre uten å fylle ut med ekstra ord.
Teksten holder seg til det konkrete: signing, hengivenhet, omsorg, overgang og forbønn. Ingen lengre reisebeskrivelse. Bare det som knytter kongens liv til den kristne bønnen norske katolikker nå ber.
