Longyearbyen samlet katolikker på søndag til jubileumsmesse, hundre år etter at en katolsk biskop første gang feiret messe på Svalbard. Erik Varden ledet feiringen i Svalbard kirke. Representanter for Den norske kirke deltok og ga samlingen et økumenisk preg.
Katolsk.no omtalte markeringen. Formålet var takk for et århundre med katolsk tilstedeværelse og sjelesorg i et av verdens nordligste bebodde områder. Kirken i Longyearbyen ble bygd i 1957 og brukes når prester og andre kirkelige representanter kommer til øygruppen.
Koncelebranter fra Tromsø
Blant koncelebrantene sto pater Andrzej Kościukiewicz, sogneprest i Vår Frue kirke i Tromsø, og pater Rafał Ochojski, stedlig delegat i Tromsø stift. Representanter for Caritas og det katolske fellesskapet i Tromsø var også til stede.
Svalbard kirke er i dag verdens nordligste kirke i vanlig bruk. Messen ble holdt der, ikke i et midlertidig lokale.
Arktisk landskap og sårbarhet
I prekenen tok Varden utgangspunkt i Svalbards karrige landskap. Han sammenlignet den arktiske villmarken med ørkenen de første kristne munkene søkte seg til. De trakk seg tilbake i ensomhet, ikke av forakt for mennesker, men for å frigjøre seg fra illusjoner og møte seg selv overfor Gud.
«Å møte seg selv, betyr å stille seg ansikt til ansikt med egen sårbarhet.» Det moderne samfunnet har ofte forsøkt å fjerne sårbarheten gjennom tro på teknologiske fremskritt og menneskets evne til kontroll, fortsatte han.
Han mintes en fortelling om den norske oppdagelsesreisende og tidligere sysselmannen Helge Ingstad. På 1930-tallet besøkte Ingstad en jeger som hadde levd lenge isolert i den arktiske villmarken. Mannen var i god fysisk form, men isolasjonen hadde preget ham dypt. Da andre mennesker dukket opp, vekket nærværet «noe av urofylt glede» i ham, skrev Ingstad.
For Varden illustrerte fortellingen noe grunnleggende. Han spurte om vi ikke alle i ganske stor grad er innrettet på et liv i ensomhet, resignert overfor mørke og stormvær utenfor døren vi holder stengt, og likevel lengter etter at noen skal komme gjennom snøføyka og banke på.
Sjøreise for hundre år siden
Han minnet om hvor annerledes ankomsten må ha vært for hundre år siden. Den gang fulgte en møysommelig sjøreise. Rundt 900 kilometer iskaldt vann skilte øygruppen fra det norske fastlandet.
I dag ankommer besøkende med fly og har 5G på mobiltelefonene. «Alt som distraherer oss andre steder, følger oss hit», sa han. Samtidig ligger det en konkret påminnelse i landskapet om avhengighet av andre.
Jubileet ble holdt under andre vilkår enn den første messen. Avstanden er den samme. Sårbarheten likeså.
