Oslo domkirke tar imot kong Haralds kiste onsdag 9. september klokken 13. Seremonien følges av ett minutts stillhet over hele landet, kirkeklokker og sørgesalutt fra ni stasjoner. For Den katolske kirke blir dagene også en anledning til å minne om døden, oppstandelsen og bønn for de avdøde, skriver Katolsk.no.

Mandag 31. august bar kongefamilien kisten i prosesjon gjennom Slottet og inn i Slottskapellet. Der står den frem til gravferden. Mange har allerede tatt turen til Slottet for et siste farvel.

Stillhet, klokker og 21 skudd

Like før klokken 13 slår alle landets kirker tre slag. Ett minutts stillhet innledes klokken 13. Kollektivtrafikken stopper opp dette minuttet mange steder. Klokken 13.01 lyder tre nye slag.

Klokken 12 avfyres sørgesalutt fra Forsvarets ni saluttpliktige stasjoner: Akershus festning i Oslo, Bergenhus festning, Fredriksten festning i Halden, Kongsvinger festning, Haakonsvern orlogsstasjon, Kristiansten festning i Trondheim, Oscarsborg festning i Drøbak, Setermoen leir og Vardøhus festning i Vardø. Hver salutt består av 21 skudd med 30 sekunders pause.

Domstolene stanser virksomheten under gravferden så langt det lar seg gjøre. Utdanningsdirektoratet anbefaler at skoler og barnehager holder åpent. Skolene kan selv vurdere om elevene skal følge seremonien på TV. Storskjermer settes opp blant annet i Oslo, Sarpsborg, Drammen, Alta og Melhus.

Rekviemmesse i St. Olav domkirke

Dagen etter gravferden feires rekviemmesse i St. Olav domkirke i Oslo, med bønn for kongens sjel. Kardinal Christophe Pierre representerer pave Leo XIV under gravferden.

Pater Ole Martin Stamnestrø, biskoppelig vikar for sjelesorg og gudstjeneste i Oslo katolske bispedømme, fulgte overføringen til Slottskapellet på skjerm. «Det var fint å se», sa han.

Tre veier etter døden

Den katolske kirkes katekisme beskriver døden som slutten på det jordiske livet, ikke som menneskets siste mål. Etter døden trer hver enkelt frem for Kristus og får sitt liv prøvd. Katekesen peker deretter på tre mulige utfall: umiddelbar salighet i himmelen, en renselse før himmelen, eller endelig adskillelse fra Gud.

I messen ber kirken for de døde og overlater dem til Guds barmhjertighet. Bønnen endrer ikke troen på den ytterste dom, men uttrykker kirkens ansvar for sine avdøde. Den henger sammen med håpet om oppstandelsen:

«Jeg venter de dødes oppstandelse og det evige liv.»

Lokale arrangementer går parallelt med sendingene fra Oslo. For den som vil følge seremonien utenfor hovedstaden, finnes storskjermer og egne samlinger i flere kommuner.